forbrukslan

Vi kjenner oss alle igjen i situasjoner der man må ha kjappe penger, men hvor det nærmer seg slutten av måneden og brukskontoen nærmer seg faretruende null.  Det kan enten være vaskemaskinen som har strøket med, et depositum på en leilighet som skal betales inn i løpet av et par dager eller kjøp av en ny datamaskin som kun er på tilbud i én uke. Slike situasjoner krever at man har skaffer penger kjapt.

Du har tre åpenbare alternativ hvis du trenger penger kjapt:

1. Kredittkort.

Et kredittkort vil alltid ha en beløpsgrense  som kan variere til alt fra 10,000 og opp til et par hundre tusen, avhengig av hvilken bank som utsteder kredittkortet og din kredittverdighet. Det pleier som regel å ta minst en uke fra man bestiller kredittkortet til man har det fysiske kortet i posten. Først skal banken gå gjennom den informasjonen du sender inn via søknaden. Hvis den informasjonen du har gitt til banken stemmer overens med hva de forventer av sine kredittkort-kunder, så vil du kunne forvente å få kortet tilsendt etter 4-5 arbeidsdager. Deretter må du regne med at brevet er et par dager i Postens eie, og så har du kredittkortet i hånden etter en uke.

PS! Aldri ta ut penger i minibank med kredittkort. Hvis man gjør det vil den rentefrie perioden frafalle og man skal umiddelbart begynne å betale renter på beløpet man tok ut.

2. Privatlån.

Venner og familie med litt ekstra å rutte med er ofte en god kilde til billige lån. Det kan både være behagelig og svært ubehagelig å ha bekjente som kreditor – alt etter hvor god du er til å betale tilbake lånet. Det er mange familierelasjoner og vennskap som har blitt brutt som følge av pengekrangler, så jeg vil absolutt at du tenker nøye over en plan for å betale tilbake pengene før du går for denne løsningen.

At det kan være den billigste løsningen er ganske åpenbar, men i mine øyne kan det også være den helt klart mest risikable løsningen i form av at du faktisk har noen i ”den andre ende” som du skylder penger og samtidig har et privat forhold til. Banken er rett og slett en bedre kreditor å ha enn en venn. Hvis du er usikker på din økonomiske fremtid, så ser du bort fra dette alternativet. Det er ikke verdt risikoen.

3. Forbrukslån.

Et forbrukslån er et lån som har en lavere effektiv rente enn et kredittkort og som blir utbetalt (hos de fleste banker) et par timer eller dager etter at søknaden har blitt fylt inn på nett. Det er et lån som er kjapt, enkelt og effektivt. Lånebeløpet på slike lån varierer i stor grad, men du pleier å kunne søke om opp mot en halv millioner kroner, noe som skal dekke de aller fleste behov man har når man trenger kjappe penger.

Det er for øvrig ganske stor forskjell i vilkårene hos de forskjellige bankene som tilbyr forbrukslån, så det lønner seg å sammenligne rentekostnader og eventuelle ekstrakostnader (etableringsgebyr, termingebyr, administrasjonskostnader, etc.) for å finne den banken som kan gi deg det beste tilbudet. Ofte har høy beløpsgrense (opp mot 500,000,- NOK) og høy effektiv rente en sammenheng. Dette er noe du kan finne ut av på egen hånd i og med at bankenes effektive rente varierer hele tiden. Du kan se flere forskjellige tilbydere på https://www.forbrukslån.no/

Hvorfor har forbrukslån dårlige rykte og kredittkort godt rykte?

Det er primært to grunner til dette:

  • 1. Å låne penger fra et kredittkort kan være gratis.
  • 2. Misbruk av forbrukslån straffer seg ofte med dyre renter og mangedobling av lånesummen.

Nordmenn elsker ting som er gratis. Bruker man et kredittkort, så unnslipper man rentekostnader på det lånte beløpet i opp til mellom 45 og 60 dager. Slike ting er veldig lett å selge inn til forbrukerne på det norske markedet, noe som har gjort at nærmest alle nordmenn over 25 år går rundt med minst ett kredittkort i lommeboken hver dag. Men hva med forbrukslån? Hvorfor har det fått et så dårlig rykte?

Hvis man ikke klarer å håndtere de lånene man får, så ender man naturligvis i klinsj med banken, noe som fører til at purringer og renters rente hoper seg opp. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så skal hele lånesummen inkludert rentekostnadene betales tilbake i sin helhet med banken. Det er opp til deg selv hvor mye penger og tid du ønsker å bruke på det. Veldig mange nordmenn velger dessverre en løsning som både er langtrukken og dyr – og hvor finansieringsløsningen, altså forbrukslånet, blir stemplet som den store stygge ulven. Ofte blir bankene trukket frem som den sleipe aktøren i låneforholdet til tross for at de tilbyr fleksible lån uten sikkerhet hvor forbrukeren skal signere på at han eller hun er innforstått med alle betingelser før pengene blir utbetalt.

Hvis man tar opp et forbrukslån innenfor de rammene man vet at man kan håndtere, så er det ikke nødvendigvis en dårlig idé dersom man akutt trenger penger i en kort periode. Men hvis man bruker forbrukslånet til å betale ned annen gjeld eller søker om et beløp som er langt over det man egentlig trenger fordi man ønsker ”litt ekstra penger å bruke”, så er det en sikker vei inn i privatøkonomisk krise.

Vi blir altså lært opp til at forbrukslån er forbudt frukt som følge av at et betydelig antall mennesker har misbrukt muligheten til å få usikrede lån tidligere. Og jeg skal være den første til å innrømme at jeg ofte synes at den effektive renten kan være ganske høy på sånne lån – men det er derfor det er ekstra viktig med planlegging og struktur slik at du har en plan på hvordan du skal nedbetale lånet uten at det koster deg for mye.